Månedens frivillig: Elisabeth Bergersen – husansvarlig og varamedlem i styret

Hun er levende engasjert i Røde Kors og for noen år siden fikk hun sin egen avdeling «kjeft og smell». De fleste aktive medlemmer har lest en melding eller to fra henne på Facebook.

Elisabeth er født i november 1976 og som veldig mange andre Røde Kors’ere har hun vært med siden hun var liten. Det var hennes far, ikke ukjente Ragnar Bergersen, som dro henne med på alt siden han selv ble aktiv i Røde Kors i 1984. Da var Elisabeth kun 8 år og siden har hun vært her. De fleste kjenner henne som husansvarlig og nå fra styret.

LES OGSÅ: Månedens frivillig: Ragnar Bergersen – foreningens egen handyman

Det går i arv

Elisabeth har i dag to voksne barn og fem barnebarn som hun naturligvis er stolte av. Datteren hennes er aktiv i Røde Kors, men er for tiden småbarnsmor og har dermed ikke like mye tid til å være aktiv i hjelpekorpset. – Det går i arv dette, Lia er vel tredje generasjon Bergersen i Røde Kors nå, forteller Elisabeth.

Elisabeth er for tiden konstituert barnehagelærer i en barnehage i Maura. Hun forteller at hun har vært der i mange år og stortrives med jobben. Litt reisevei har hun fått seg da hun har bosatt seg på Styri i Eidsvoll. Men det har sine praktiske sider, far Ragnar bor noen hundre meter unna og datter Lia i Fenstad. Sønnen bor på Råholt. Så hun har plassert seg strategisk i forhold til dem.

Mange gode minner fra ungdomstiden i Røde Kors

Hun forteller flere historier fra sine tidlige år i Røde Kors. Flere av dem er undertegnede involvert i og hun ler godt når hun forteller. Det er ikke alt som egner seg i denne artikkelen selv om historiene ikke inneholder noe galt. Det sterkeste minnet har hun fra en av de mange styrkeprøvene på Mogreina. Hun var «løpegutt» og hadde fast rute mellom matstasjonen, massasjerommet og gymsalen der det lå slitne deltakere. – Den lukta når du kom inn i gymsalen altså, ler hun. Det lukta rett og slett pyton. En blanding av tigerbalsam og svette kropper. Glemmer det aldri, kjenner lukta når vi snakker om det nå, sier hun og ler.

Hennes første ansvar i foreningen

Elisabeth har hatt ansvaret for huset siden 2013. Da ble hun spurt av undertegnede som da var lokalleder om hun kunne ta det. Svaret var ja, og siden har hun hatt rollen som husansvarlig. I disse årene har huset blitt pusset opp, utleien har økt og de interne aktivitetene på huset har økt. – Det er jo nesten alltid aktivitet her, sier hun.

Jeg lærte faktisk en del selv også.

Som husansvarlig har hun måtte ta noen tøffe avgjørelser og hun har ikke gått av veien for å kjefte litt heller. Det gikk enda så langt at en tidligere korpsleder i hjelpekorpset ga henne kallenavnet «kjeft og smell». Det var selvfølgelig morsomt ment og Elisabeth tok det til seg.

Skjermdump fra lukket gruppe EHRK: Eksempel på melding Elisabeth kan legge ut på vår interne Facebook-side.

Men hun har ikke bare engasjert seg som husansvarlig. Både BARK og RØFF har hatt gleden av ha henne med seg. – Det var moro med RØFF. Da lærte vi ungene å lage gapahuk, tenne bål, bygge bårer m.m. Jeg lærte faktisk en del selv også. Ble mange fine kvelder sammen med dem, forteller hun.

GRATIS: Meld deg på vårt nyhetsbrev! Du får alle nyhetene på epost en gang i uka og slipper å følge med hver dag. Trykk HER!

For første gang stilte Elisabeth til valg i styret. Foto: Kim Ankersten

Ville engasjere seg mer og ta ansvar

Som husansvarlig har hun møtt på styremøter i mange år og i 2023 ble hun første gang valgt inn i styret som vara.

– Når jeg først var husansvarlig og likevel møtte på styremøter, så synes jeg det var fint å kunne bli med på ordentlig. Nå får jeg en god forståelse av hvordan foreningen fungerer og kan også være med å ta ansvar, sier hun.

Nå skal det nevnes at hun har bidratt på styremøtene allerede gjennom sin rolle som husansvarlig. Det er ikke få ganger hun har sagt sin mening til styret og blitt hørt.

Elisabeth har også tatt de kursene hun skal. Selv mener hun at hun har 7-8 kursbevis liggende hjemme, så hun har en god del Røde Kors kompetanse. Fremover vil hun fortsette i rollen som husansvarlig så langt det lar seg gjøre.

Men hun pusler også med tanken om å bli mer aktiv innen noen av våre aktiviteter. – Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg vil, men det kan f.eks bli at jeg stiller på stand, er kaffekoker eller noe slikt, avslutter hun.

Og dermed regner vi med at aktivitetslederne allerede er i ferd med å finne frem telefonnummeret hennes.

Det skal være ryddig på huset. Foto: Kim Ankersten