Da Rune Østby Hansen som 11-åring ble med på stiftelsen av Eidsvoll Ungdommens Røde Kors i 1971, ante han ikke at det skulle bli starten på et livslangt engasjement. Gjennom mer enn fem tiår har han satt dype spor – lokalt, regionalt og nasjonalt. I 1994 ble han æresmedlem i Eidsvoll og Hurdal Røde Kors, en utmerkelse som speiler en innsats få kan måle seg med.
Om denne serien
Æresmedlemskap er den høyeste utmerkelsen Eidsvoll og Hurdal Røde Kors kan gi. I denne serien blir du kjent med foreningens nålevende æresmedlemmer og deres historier om frivillighet, fellesskap og medmenneskelighet.
For Rune Østby Hansen startet alt hjemme hos naboen Torgunn Nilssen på Nygård i mars 1971. Som 11-åring var han en av dem som var med da Eidsvoll Ungdommens Røde Kors ble stiftet.
– Den gang var det nok mest fordi vi var en del kamerater som ble med, og Torgunn var naboen min, forteller han med et smil.
At dette skulle bli et engasjement som skulle prege store deler av livet, var det ingen som kunne forutse.
– Den tanken kom nok ikke før jeg ble leder i Eidsvoll URK i 1977.
Et imponerende antall verv
Gjennom årene har Rune hatt et imponerende antall roller og verv. Han har vært gruppeleder og formann i Ungdommens Røde Kors (URK), lagleder og instruktør i Hjelpekorpset, leder og nestleder i Eidsvoll og senere Eidsvoll og Hurdal Røde Kors, distriktsleder i Akershus Røde Kors, medlem av representantskapet i Norges Røde Kors og en rekke styrer, komiteer og utvalg.
Han ledet hovedkomiteen for Norges Røde Kors’ landsmøte på Gardermoen i 1999, var en av initiativtakerne til URKs landsleir, bidro til etableringen av flere store arrangementer og var utenlandsdelegat på Jamaica i ti måneder.
– Jeg mener å huske at jeg sa fra meg elleve verv da jeg dro til Jamaica i 1984, sier han.
Likevel er det ikke titlene han først trekker fram når han ser tilbake.
– Jeg er stolt av det som har skapt gode inntekter til Røde Kors lokalt, som Røde Kors-dagene og særlig bilmessa. Samtidig er jeg glad for at vi tok initiativ til å etablere URK Landsleir.
Menneskene betyr mest
Når Rune skal forklare hvorfor han har blitt værende i Røde Kors gjennom et helt liv, handler svaret først og fremst om menneskene.
– Kompetansen, erfaringen og kontaktnettverket man får gjennom Røde Kors, er også verdifullt videre i livet og arbeidslivet.
Opplevelser som aldri blir glemt
Et så langt engasjement rommer mange sterke minner.
– Miljøet har vært helt unikt. Vennskap, opplevelser og følelsen av å kunne bidra til noe uegennyttig er betaling god nok.
Han mener også at frivilligheten gir noe tilbake som er vanskelig å sette en verdi på.
Rune forteller om en av sine aller første utrykninger i Hjelpekorpset, der han som fersk frivillig deltok i søket etter en far og et lite barn som var antatt druknet i Feiring.
Han var med da faren ble hentet opp fra 22 meters dyp, og tilbrakte flere timer sammen med en nær slektning mens de ventet på nye meldinger.
– Det å skulle være medmenneske i en slik situasjon uten erfaring var sterkt, men også godt.
Også oppholdet som Røde Kors-delegat på Jamaica satte dype spor.
– Kontrasten til livet i Norge var stor. Jeg møtte mennesker som levde helt på fattigdomsgrensen, men som likevel var utrolig gjestfrie og villige til å dele det lille de hadde.
Frivilligheten er viktigere enn noen gang
Selv om Rune har vært mindre aktiv de senere årene, følger han fortsatt med på utviklingen.
Han ser at det kan være mer krevende å rekruttere frivillige i dag enn da han selv startet.
– Jeg håper dugnadsånden lever videre. Det å møtes fysisk betyr enormt mye, både for fellesskapet og mentalhelsen. Vi kan ikke bare kommunisere gjennom digitale plattformer.
Samtidig er han imponert over arbeidet som gjøres lokalt.
– Jeg er både imponert og stolt over at Røde Kors fortsatt er en sterk og synlig aktør i nærmiljøet. Det er behov for Røde Kors, og det er flott å se hvordan organisasjonen har utviklet både beredskap og aktivitetstilbud.
Han trekker også fram bruktbutikken som et viktig bidrag til både bærekraft og beredskap.
En stor anerkjennelse
Da Rune fikk beskjed om at han skulle bli æresmedlem, kom reaksjonen raskt.
– Jeg syntes jeg var altfor ung og fikk utmerkelsen altfor tidlig.
Likevel betyr anerkjennelsen mye.
– Det betyr at noen har lagt merke til innsatsen og ønsket å gi en spesiell anerkjennelse. Jeg er veldig glad og stolt.
Han understreker samtidig at ingen lykkes alene.
– Denne utmerkelsen er også en anerkjennelse av alle jeg har jobbet sammen med. Alene får ingen utrettet noe som helst.
En oppfordring til nye frivillige
Til dem som vurderer å bli frivillig, er budskapet klart.
– Bli med! Du vil aldri angre. Hvorfor skulle så mange bruke så mye tid frivillig dersom det ikke ga glede, vennskap og fantastiske opplevelser?
Når han til slutt skal oppsummere hva Røde Kors har betydd for ham personlig, kommer svaret med et smil.
– Uten Røde Kors hadde jeg gått glipp av opplevelser i inn- og utland, kunnskap, vennskap, kulturforståelse – og ikke minst kona mi.
Det er en setning som kanskje sier alt om hva et liv i Røde Kors kan gi. For Rune Østby Hansen har frivilligheten aldri bare handlet om oppgaver og verv. Den har handlet om mennesker, fellesskap og et ønske om å gjøre en forskjell. Nettopp derfor er æresmedlemskapet en velfortjent anerkjennelse av en innsats som har satt varige spor – både i Eidsvoll og Hurdal Røde Kors og langt utover lokalsamfunnets grenser.
