For noen familier blir frivillighet noe man gjør av og til. For andre blir det en naturlig del av hverdagen. For familien til Mina og Odd-Magnus Sandvold i Hurdal har engasjementet i Røde Kors blitt nettopp det – en felles aktivitet som gir både opplevelser, nye venner og følelsen av å bidra til noe viktig.
Fant en aktivitet som passet for hele familien
Historien startet egentlig med et ganske vanlig ønske: å finne en fritidsaktivitet som passet for guttene i familien.
– Vi jobbet en stund med å finne fritidsaktiviteter til gutta. De hadde egentlig ingen interesse for noe her i bygda, sier Mina og Odd-Magnus.
Til slutt oppdaget de at det var startet opp Barnas Røde Kors (BARK) i Hurdal. De er litt usikre på hvordan de først fikk høre om det, men bestemte seg for å prøve.
Det skulle vise seg å være et godt valg.
BARK ble raskt en aktivitet som falt i smak. Her var det rom for lek, friluftsliv og fellesskap – uten prestasjonspress. – Det er en aktivitet uten press, men med gode rammer. Barna får utfolde seg, leke fritt og lære å samhandle med andre barn.
Etter hvert vokste interessen hos hele familien.
– Det å drive med frivillig arbeid gir oss nye bekjentskaper, sier Mina og Odd-Magnus. Vi gir noe tilbake samtidig som vi får en meningsfylt aktivitet.
Hele familien har funnet sin plass
I dag er familiemedlemmene aktive i ulike aktiviteter i Røde Kors.
Victor og Casper deltar i BARK, hvor begge foreldrene også er frivillige. Eldstemann Oscar har blitt med i RØFF (Røde Kors Friluftsliv og Førstehjelp), mens Odd-Magnus også er aktiv i hjelpekorpset, der han blant annet har rollen som depotansvarlig. Han har også deltatt på aktiviteter ved asylmottaket. Mina har blant annet vært med på BARK og bidratt under juleaksjonen med matutkjøring.
Casper gleder seg allerede til å bli gammel nok til å bli med i RØFF.
– Vi samarbeider godt med aktivitetene og opplever at vi har en god balanse, sier Mina og Odd-Magnus.
Nye venner, kunnskap og opplevelser
For barna har engasjementet gitt mange gode opplevelser. Da Victor fikk spørsmålet om hva han liker best, kom svaret raskt: – Godteri!
Casper trekker frem turene til gapahuken som et høydepunkt, mens Oscar peker på alt han har lært. – Friluftsliv, fisking, førstehjelp og samband. Jeg har også tatt godkjent sambandskurs, forteller han.
Felles for alle tre er at de har fått nye venner gjennom aktivitetene. Og det de lærer, tar de også med seg videre.
– Førstehjelp, svarer alle tre samstemt når de blir spurt om hva de har lært. I tillegg kan de bygge bål og vet at man ikke trenger en skjerm for å ha det gøy.
En naturlig del av hverdagen
Selv om hverdagen kan være travel, får familien frivilligheten til å passe inn.
– Siden alle er engasjerte i samme organisasjon, blir det lettere å planlegge. Noen ganger kolliderer det med jobb eller andre ting, men da hjelper vi hverandre. Det viktigste er kanskje at de har en aktivitet de deler. – Det fine er at vi har noe felles vi gjør sammen.
Og ja – det hender at Røde Kors blir et tema rundt middagsbordet.
Verdier som betyr noe
For familien er frivilligheten også knyttet til viktige verdier.
– Samhold, respekt, omsorg, ærlighet og samarbeid er viktig for oss. Det som motiverer dem til å fortsette er enkelt:
– Det er gøy, og vi har alle aktiviteter vi synes er morsomme.
Samtidig gjør møtene med mennesker inntrykk. – Å se takknemligheten hos folk betyr mye. Og samholdet i Eidsvoll og Hurdal Røde Kors er veldig godt.
Viktig for lokalsamfunnet
Familien mener Røde Kors spiller en viktig rolle i lokalsamfunnet. – Det er en trygg organisasjon der alle er velkomne.
Frivilligheten betyr mye for dem som får hjelp. – Mindre ensomhet, nærhet og omsorg.
De håper også flere forstår hvor viktig frivillig arbeid er.
– Det er en innsats basert på tillit og ansvar. Frivilligheten er en bærebjelke i samfunnet vårt. Vi stiller opp fordi vi vil – ikke fordi vi må.
En oppfordring til andre familier
Til slutt har familien en klar oppfordring til andre som vurderer å engasjere seg sammen.
– Det styrker familiebåndene. Og vi gjør en forskjell sammen. Alle kan bidra på sitt nivå.
Når de ser fremover, er de optimistiske.
Guttene har allerede sagt sitt:
– Vi vil være med helt til vi blir voksne.
