– Du trenger ikke svart belte i ungdomsarbeid for å gjøre en forskjell. For kultursjefen i Eidsvoll henger kultur, frivillighet og beredskap tett sammen – alt handler om å bygge sterke fellesskap i lokalsamfunnet.
I juni fyller han 49 år, og selv om han i dag bor på Stabekk, er tilknytningen til Eidsvoll fortsatt sterk. Familien flyttet hit midt på 1990-tallet, og han tok de to siste årene på videregående i bygda. Siden den gang har han beholdt kontakten – gjennom familie og venner som fortsatt bor her.
Arbeidshverdagen starter ofte på toget fra Lysaker til Eidsvoll stasjon. Den tre kvarter lange pendlerreisen bruker han effektivt. – Det er egentlig en fin start på dagen. Toget tømmes gradvis, og det gir rom for konsentrasjon, sier han.
Hjemme deler han hverdagen med hunden Keio, en godt voksen vorsteh som gjerne blir med på ski- og friluftsturer. Interessen for idrett og aktivitet har fulgt ham siden ungdomsårene. Han begynte som alpinkjører i Ullensaker Skiklubb, før han gikk videre til snowboard på konkurransenivå. Senere sto også motocross på programmet, blant annet på Hellerstadbanen på Dal.
Musikken har også vært en viktig del av livet. På 90-tallet spilte han i et lokalt rockeband i Eidsvoll og sto på scenen i Panorama under UKM. Engasjementet for kultur, idrett og ungdom har fulgt ham siden – fra tenåring på scenen til kultursjef i kommunen.
Kultur som kraft og forebygging
Som kultursjef har han et bredt ansvarsområde som spenner fra idrett og frivillighet til drift og utvikling av kulturarenaer og møteplasser. Jobben stopper sjelden klokka fire – kveldsarrangementer og dialog med lag, foreninger og råd er en naturlig del av hverdagen. Den første tiden har han brukt på å sette seg grundig inn i det lokale organisasjonslivet. Han har møtt både idrettsråd, musikkråd, frivillighetssentral, bygdetun og en rekke kulturaktører.
– Eidsvoll har et imponerende engasjement. Det skjer mye, og det tar litt tid å få oversikt over alt, sier han.
For ham handler kultur om mer enn forestillinger og arrangementer. Han ser det som et viktig forebyggende virkemiddel i lokalsamfunnet. – Kultur fyller møteplassene med innhold. Det er der folk møtes, blir kjent og bygger fellesskap.
Han er særlig opptatt av betydningen kultur og idrett har for barn og unge. – Gjennom aktiviteter får de mulighet til å utvikle identitet, mestring og tilhørighet.
I en kommune som vokser og får et stadig større mangfold, mener han kultur spiller en nøkkelrolle i integreringsarbeidet.
– Vi må bruke både bygg og uteområder aktivt. Det kan være kulturhus og bibliotek, men også steder som kafeer og kjøpesentre – arenaer der folk allerede møtes naturlig i hverdagen.
Frivilligheten former menneskesynet
Han har lang erfaring med ungdomsarbeid i Oslo Røde Kors og senere en kort periode som beredskapsrådgiver i Akershus Røde Kors.
– Å jobbe med frivillighet i Oslo så blir man nesten litt bortskjemt fordi befolkningstettheten gjør rekrutteringsarbeidet enklere. Men min erfaring er at spennende aktiviteter trekker både frivillige og deltakere.
Han mener det finnes en misoppfatning om at man må være ekspert eller fagperson for å bidra i ungdomsarbeid eller arbeid med sårbare grupper.
– Du trenger ikke svart belte i ungdomsarbeid for å gjøre en forskjell. Det handler om trygge rammer, gode aktiviteter og viljen til å stille opp.
Årene i Røde Kors har preget ham både faglig og personlig.
– Å jobbe med frivillighet gjør deg ydmyk. Du ser det beste i mennesker som velger å bruke tiden sin på å gjøre livet litt bedre for andre.
Han trekker særlig fram sommerturer med ungdommer fra Fellesverkene i Oslo med fokus på natur og villmarksopplevelser. Flere av deltakerne hadde aldri badet i et skogsvann eller vært ute i naturen alene. – Jeg hoppet uti først. Det tok ikke lang tid før de fikk mot og hoppet etter. Å se den utviklingen og mestringsopplevelsen er fantastisk.
Tett på – også nå
Selv om han ikke lenger er ansatt i Røde Kors, er han fortsatt frivillig. I dag er han besøksvenn ved Politiets utlendingsinternat på Trandum gjennom Røde Kors’ besøksordning.
– Du går ikke inn der for å forandre livet til noen. Men du kan gjøre den kvelden litt bedre.
Som kultursjef ønsker han tettere dialog mellom kommune og frivillighet.
– Hva sier barn og unge selv? Hva sier forskningen? Gjør vi ting dobbelt – eller er det behov vi ikke dekker?
Kontoret på rådhuset har han bevisst utstyrt med et stort møtebord.
– Det skal være rom for å komme hit og ta en prat.
Han legger heller ikke skjul på at han gjerne vil besøke aktivitetene ute.
– Inviter meg gjerne. Jeg blir med på en øvelse, besøker Barnas Røde Kors eller RØFF. Jeg vil se hva som skjer – der fellesskap bygges i praksis.
