Helsesvikt har satt begrensninger, men aldri stoppet henne. I dag er Mette Smeby en av dem som holder hjulene i gang i Røde Kors – med varme, klokskap og en god dose rock i ørene. – De frivillige gjør en super jobb, og jeg er kjempestolt av hver og en av dem, sier Mette Smeby.
Mette Smeby er utdannet helsefagarbeider og har i hele sitt yrkesliv jobbet med mennesker som trenger bistand. Da sykdommen rammet hardt og hun ikke lenger kunne stå i jobb, kunne hun valgt å trekke seg tilbake. I stedet fant hun nye veier til å bidra.
For flere år siden fikk hun en ny nyre – en livsviktig gave som også førte med seg medisinske bivirkninger og dager som ikke alltid spiller på lag. Men aktivitetene i Røde Kors gir både innhold og struktur i hverdagen. – Det blir jo daglig Røde Kors-aktivitet på meg, sier hun med et smil. Det administrative arbeidet passer henne godt, og mye kan gjøres hjemmefra – akkurat slik livet tillater nå.
Hjemme har hun selskap av to firbeinte lykkepiller: labradorene Pippi og Lotta. – Jeg er et hundemenneske og kan ikke tenke meg et liv uten hund, sier hun. Turene, lekene og nærheten gir energi – og dytt i ryggen de dagene kroppen helst vil være i ro.
Når kvelden faller på, finner du henne gjerne med strikketøy i fanget og en kopp te innen rekkevidde.
Men bak den rolige framtoningen ligger det også en overraskende side: kjærligheten til metallrock. – Det har alltid vært der, forteller hun, og ler litt, det har blitt noen konserter gjennom livet.
En reise som startet med ansvar
Som 18-åring var Mette første person til en ulykke. Opplevelsen ble et vendepunkt. Hun gikk da sosial- og helsefag, og med klassekamerater i ulik alder – blant dem Bjørg Skaalerud og Edel Rødsjø – ble veien kort til hjelpekorpset. Der startet en reise hun aldri helt har forlatt.
Ansvar har hun aldri skygget unna. Hun har hatt en rekke lederverv siden hun ble medlem i 1980: tjenesteleder og administrativ leder i hjelpekorpset, lokalforeningsleder og ulike styreoppgaver utenom det.
– Alle lederverv har sitt ansvar og sin sjarm, sier hun. – Man må være til stede. Noe er mer utfordrende enn annet, men like gøy og lærerikt.
For Mette handler godt lederarbeid om samarbeid – alltid. Og om å se hver enkelt frivillig: hva de kan bidra med, og hvilke rammer de har i livene sine.
Brennende engasjement
I dag brenner hjertet hennes ekstra for de eldre – for at de skal bli sett som individer og behandlet med verdighet. – De har bygd landet, og vi kan ikke bare dytte dem rundt som en pakke, understreker hun. Derfor er hun også stolt over innsatsen i besøkstjenesten, hvor frivillige gjør en forskjell for mange som ellers kunne kjent på ensomhet.
Samtidig følger hun fortsatt med på hjelpekorpset, hvor hun en gang startet. – Jeg vil alltid ha en del av hjertet mitt der, sier hun. Hun håper fremtiden blir lys – særlig hvis dagens barn og unge i Bark og Røff fortsetter å vokse i rollene sine.
Også internasjonal humanitærrett opptar henne. For noen år siden tok hun kurs i regler i krig, noe som gav henne et større perspektiv på hele Røde Kors-organisasjonen. – Anbefales, sier hun bestemt.
Kvalitet foran alt
Mette er tydelig: Røde Kors trenger flere frivillige. Men ikke for enhver pris. – Kvalitet er bedre enn kvantitet, sier hun. Man må bygge grunnmuren før taket, gjøre ting skikkelig og ta vare på hverandre på tvers av foreningen.
I Eidsvoll og Hurdal Røde Kors Besøkstjeneste bidrar de frivillige til mye: utdelinger til eldre i påske, jul og sommer, støtte til puben på Vilberg bo- og servicesenter og Hurdal sykehjem, og julebrunsj på Gladbakk – som ble en stor suksess i fjor. Alt dette koster, og bruktbutikken er en viktig inntektskilde som gjør omsorgsarbeidet mulig.
Ikke klar for å gi seg ennå
Selv håper Mette at hun gjør en jobb folk er fornøyde med – og at hun kan fortsette en god stund til. For hun er ikke klar til å slippe taket i frivilligheten.
– Vi gjør så mye bra, sier hun. – Det viktigste er å se hverandre.
Og når hun snører på seg skoene, med Pippi og Lotta logrende ved døra, er det nettopp det hun gjør – hver eneste dag.
